Akvarium Forte



Jeg synker
sakte ned
mot
bunnen
av et
akvarium
og lengter
etter
fisketurene
jeg hadde
med
far


Lskrutt (en prosatekst)

"Alt er bare tall. Absolutt alt. Ikke rart det rimer dårlig med følelser."
Jeg kikker inn i et speilbildet som har problemer med å møte blikket mitt. Klarer ikke en gang å svelge mine egne velformulerte løgner. "Point Blank" toner ut i bakgrunnen og fyller rommet med stillhet.

 

Dama på kontoret påstod jeg ikke hadde ambisjoner. Hun mente jeg for lett lot følelsene styre.

 

"Ber du fortsatt aftenbønn når du har lagt deg?" spør jeg speilbildet.

 

Kontordama ville ha meg ut i virkeligheten, men hadde nok nekta plent sjøl, om noen prøvde å dra henne ut dit.

 

"Dagene kommer på rekke og rad, og faller sammen i et kaos rundt meg". Jeg nærmest proklamerer ordene som om det var en tekst jeg allerede hadde skrevet, selv om jeg med blikket festet på mitt speilbildet, bare improviserer.

 

Dama skulle bare hatt på seg undertøy. Veldig sexy undertøy, da hdde et besøk på kontoret hennes vært mindre preget av formaliteter og alskens drittprat. "Lekker BH du har der.", skulle jeg sagt og vist følelser.

 

"De skyter deg i hjel med løskrutt, mann.". Jeg tar et siste blikk på fyren i speilet, og vender meg sakte rundt. Rett fremfor meg ligger fjernkontrollen og jeg skyter mot stereoen. "Point blank" toner inn igjen, og jeg tenker på kontordama i det hun lar fingeren lett gli under trusestrikken.


Grop (en prosatekst)

Hull på hull, som om man aldri får sjanse til å slutte å telle. Tankene flykter et godt stykke foran bevisstheten og skaper et tomrom som ikke jeg klarer å fylle. Tida bare kommer uten å å bry seg om at jeg ikke henger med.

 

Hun ser på meg med et blikk som ville smeltet store isfjell på vei mot det mektige skipet. Jeg tar et langt drag av sigaretten og kjenner det svir i brystet.

 

- Du er ikke her, Johan? Hvor er du?

 

Jeg tar usikre steg mot henne, holder sigaretten med både tommel og pekefinger, som om jeg hvert øyeblikk risikerer å miste den.

 

- Hvor har du vært?

 

- Der roser aldri dør, svarer jeg tvilende og klemmer sigaretten i stykker.

 

Hull på Hull. Jeg husker jeg så henne i hvit kjole på siste skoledag i tredje gym. Så husker jeg ikke mer. Hvit kjole, og jo...lukt. Hennes lukt.
Mystisk og tiltrekkende. Den hvite kjolen husker jeg i detalj.

 

- Vi går og legger oss, hva?

 

Jeg legger en hånd om livet hennes. Hun tar mine sigarettløse fingre og fletter sine i mine. Slik står vi.

 

- Hvor har du vært? Hva tenker du på?

 

- Hull på hull, mumler jeg.


hits