Fra Nei-mann til Ja-mann på en uke

EU-flagg 2 

 

Nei! sa Frankrike og Nederland i forrige uke. Dermed må EU om de vil eller ikke forkaste den nye grunnlovstraktaten og mange spår at dette er EU’s svanesang. Det homogene EU er en saga blott og nå står ikke øst og vest like samlet allikevel. Slik kan det virke.

 

 

I Frankrike brukte man blant annet den polske rørleggerens europaturne som argument for å si nei. Franskmenn er redde for jobbene sine, og i et Europa med fri flyt av arbeidskraft blir det de som tar minst betalt som får jobben, uavhengig av kvalitet og kompetanse. Nå er vel ikke denne fremstillingen nødvendigvis noe som medfører riktighet, men det er ikke vanskelig å forstå franskmenns bekymring.

 

 

At de også stemte nei pga. av at Tyrkia er på vei inn i EU er en annen påstand. Fremmedfrykt har alltid vært et bra argument for å få folket på sin side. Men selv ikke her er det svart/hvitt. Man kan altså oppnå rasehat og sterke fordommer når politikeren åpner for mye opp også.

 

 

I Norge opplever vi at nei-siden nå har fått vind i seilene og at EU-motstanden er på høyde med motstanden i 1994 og vel så det. 59 % sier nå nei i en undersøkelse foretatt av NRK og Norsk Gallup. Det kom vel ikke som en bombe på noen. At Senterpartileder Åslaug Haga nå brisker seg og ser sitt snitt til å smi mens jernet er varmt, er vel heller ingen sjokkmelding. At Haga tar Frankrikes og Nederlands rungende nei til inntekt for sitt parti og syn er allikevel nesten parodisk. Jeg tror ikke Senterpartiets EU-syn er noe som får stort gehør i Europa. Det er ikke på det grunnlaget flere land har sagt nei.

 

 

Det gledelige i det hele er at man nå har fått et klart bevis på at folkets tale teller. Franske politikere var så sikre i sin sak på forhånd at de utlyste en folkeavstemning bare for å vise sin overlegenhet. De behøvde slett ikke ha utlyst dette, men politikerne hadde ikke stukket fingeren i jorda, og oppdaget for sent at den seieren de skulle innkassere lett, ble et politisk mareritt i stede.

 

 

At man nå har en nei-bølge i Norge er som sagt ikke overraskende. Jeg må allikevel innrømme at jeg personlig har snudd fra usikker nei-mann til usikker ja-mann etter det politiske jordskjelvet i EU. Jeg tror det kan komme mye godt ut av at grunnlovstraktraten ikke ble godkjent, og at politikeren blir tvunget til å sette seg ned å se hva som kan gjøres. At det går litt saktere i bakken er bare bra. EU har tøffet frem som en torpedo de siste årene, og det var på tide at noen slapp litt luft ut av ballongen. Jeg tror litt ettertanke kan gjøre mange EU-ansvarlige godt, og kan medføre en mer spiselig og gjennomtenkt EU-grunnlov.

 

 

Norge er jo i praksis med i EU allerede og jeg tror ikke det er mulig å reversere denne tilnærmingen. Derfor tipper jeg Norge også er en del av EU senest i 2012. Og jeg er ikke lei meg akkurat nå. Men i 2012?

 

 

Det er en helt annen sak.


Nå spilles: de Lillos  "Ut"
 


Kommentarer:
Postet av: Copycat

Dei fleste som stemde nei i Frankrike gjrode det av di dei er mot eit meir marknadsliberalt Europa. EU-grunnlova grunnlovsfestar høgrepolitik, som fullstendig frihandel og at den økonomiske politikken skal jobba for låg inflasjon heller enn arbeid til alle. Dette er det mange, både i Frankrike, Nederland og Noreg som er mot. Det gjer oss ikkje til nasjonalistar, og er heller ikkje noko trugsmål mot freden på kontinentet. Det var venstreorienterte, arbiedsfolk og unge som var mest mot grunnlova - dette er ikkje dei mest nasjonalistiske eller framandfiendtlege gruppene. Snarare kan ein seia dei stemde nei til ein ny type nasjonalisme, nemleg euronasjonalismen. Nokre toppoplitikarar og eurokratar har ein visjon om Europas Forente Statar, om EU som ein stat, ein nasjon. Denne typen nynasjonalisme er mykje skumlare enn gammaldags "Eidsvollsnajsonalisme"Folk sa tydeleg frå om at det vil dei ikkje.

08.06.2005 @ 13:07
Postet av: Einar Johan Skandsen

Dette har å gjøre om mer enn bare franskmenn, selv om utfallet av valget med rimelig stor sikkerhet kunne forutsies i lang tid.Europa kan aldri bli en slags Forente Stater, til det er kulturforskjellene for store og historiene for mange.Spesielt franskmennene ville få kalde føtter etter at man forstod at den fransk-tyske aksen ikke lenger hadde full kontroll.Dette ble soleklart ved opptakten til Irak-krigen og ved en videre utvidelse av EU ville dette faktum bare forsterke seg.Dette koblet sammen med at industriens resultat-mobilitet i disse dager, har ført til en forståelse av hva konsekvensen vil bli i alle fall på kort sikt.Det er desverre ikke slik at man som Munchausen kan løfte seg ut av problemene selv. Dermed vil det koste for å bringe alle nye stater opp på et balansert velstandsnivå. Man kan alltids tro på trolldom, men der er lite realistisk og praktisk politikk.Noen må betale dette og konsekvensen med både mobil industri og mobil arbeidskraft, vil være mildt sagt følbar for de opprinnelige EU land.At franskmennene bakker ut som de gjør, var forventet ut fra et historisk perspektiv. Dette på grunn av Frankrikes svekkede framtidige maktposisjon samt avtagende økonomiske fordeler i et Stor EU.Men dette handler mye mer enn om bare franskmenn og nederlendere for dens saks skyld.Man kan alltids prøve å bagatellisere både de eksisterende og de framtidige problemer med utvidelsen av EU, men jeg tror at man tilslutt må innse at arbeidsløshet og frykten for velferdssamfunnet er reelle nok.Europa har vært og vil fortsette å være en komplisert materie og politikerne i EU bør ta dette som et varsel treet vokser ikke inn i himmelen.

08.06.2005 @ 13:14
Postet av: Odd Magne

Vel. Lite nytt under kjolen. Sett med pålske øyne. Underholdende påstandsjournalistikk (Pålstandsjournalistikk).Men ikke noe galt, to do or not to do. Godt og tildels underholdende skrevet.

08.06.2005 @ 14:37
Postet av: Romario

Journalistikk? Er ikke dette en meningsytring?Jeg er enig i mye av det du sier, Pål - men jeg føler man skal være forsiktig med å undervurdere den franske og nederlandske befolkning når det gjelder bakgrunnen for valget deres. Jeg har "spådd" denne utviklingen sånn helt for meg selv siden 1994, da jeg selv valgte å si nei - som du var jeg usikker - og er det ennå, men jeg gikk da fra å være en usikker ja-mann til en usikker nei-mann. Og trivdes med det. Det var i de tider EU akkurat hadde gått fra å hete EF til å bruke ordet "Union", og snakket om felles grunnlov ble introdusert. Begrepet grunnlov har mye i seg, og betyr mer for folk enn den jevne lov og regel. Dermed er det langt nærmere folkesjela og hjertet man må lete enn å skylde på fremmedfrykt og arbeidsledighet. Mener nå jeg.Jeg tror vi også er tjent med å ikke undervurdere EUs administrasjon og de politiske ledere i de respektive land i forhold til deres evne til å forutse en slik utvikling, og ha planer på rede hånd for å takle det. Det er en kjent sak i de fleste forhandlingssammenhenger, eksempelvis ved bilsalg, at man går til bordet med et utgangspunkt, et mål, og et punkt man kan strekke seg til. På begge sider av bordet. Tony Blair og Jaques Chirac er gode forhandlere, ellers hadde de neppe hatt sine posisjoner. Jeg personlig tviler på at vi vil se noen store endringer i EUs foreslåtte grunnlov. Heller tror jeg at kampanjen FOR aksept av denne grunnloven vil skrus opp i de respektive land, og muligvis vil unionen utsette grunnlovsbehandlingen til medlemsfolket er mer "modent" for det. Men det er vel bare kynikeren i meg. Eller?

08.06.2005 @ 14:39

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/98602
hits